Hvis du ser Vargdalens Chebo i himmelen så gi han en kos fra meg.
Takk for inspirasjon og godt vennskap, Even!
Vill takke for mange fine jaktopplevelser , og glemmer aldri din genuine innlevelse mellom mann og hund !
Til minne om Even Stene.
Så ringte telefonen, og Magne Leif meldte at Even var gått bort. «Alt har sin tid», er et kjent begrep med alt av livets innhold fra vi fødes til vi dør. Even, mitt eldste søskenbarn, og en svært viktig person for meg i mitt liv, og for svært mange andre i mange sammenhenger på svært mange områder gjennom et langt liv. En uendelighet av minner. Jeg begynner å tenke på Fikke med loftet der jeg ble født, bestemor Mette, langkammerset og sengebenken. Fikkerønningen med Marit og Anders og mine søskenbarn Even, Johan, Magne Leif og Arvid. Råka, storfurua med den lille fjølhytta, Stormyran, Bastiansetra og Holsbakken. Min barndoms og også ungdoms Eldorado fullt av minner, påvirkning, erfaring, læring og utvikling sammen med Magne Leif, og med Even som en sentral og viktig person blant flere. Jeg gledet meg alltid veldig til besøkene, opphold og opplevelsene i disse omgivelsene, og jeg fikk faktisk mye tid der. Even var en person med mange allsidige interesser og egenskaper, og han hadde sin måte, sin tilnærming og håndtering av det meste, som var ganske unik og enestående, slik jeg så det, og jeg likte det. Jeg husker godt hans interesse for jakt, og spesielt ekornjakt i en tidlig periode. Hele skjulet oppe i Rønningen var dekt med oppspente ekornskinn til tørk etter alle kunstens regler for god kvalitet. Når Even fattet interesse for noe, så gjorde han det alltid så fullt og helt. Hva skulle til for at ting skulle bli så optimalt og bra som mulig med hensyn på resultat. Bare best mulig, og helst enda litt bedre var Even sin holdning, ønske og behov når han drev på med noe. Dette gjaldt i arbeid, så vel som i alle andre sammenhenger. Det som gjorde inntrykk på meg var at han liksom aldri gjorde det for at andre skulle være fornøyd og syns det var bra, men at han selv hadde fått et resultat som han kunne si seg fornøyd med. En god, enestående og fin egenskap og holdning. Og slik var han i alt, analyserende, vurderende, kunnskapssøkende, utviklende, løsningsorientert, systematisk, nøye, utprøvende og resultatorientert. Han hadde mange interesser som natur, jakt, skyting, skiskyting, heimevern og militærkonkurranser, langrenn, hundeoppdrett, systematikk og å ta vare på ting, heim, familien, slekt, arbeid, tilhørighet og nærmiljø. Han var tidlig en periode svært opptatt av fotografering. Han gav seg ikke før han hadde prøvd ut og erfart alt rundt det han fattet interesse for. Han ble slik god til mange ting, og i norgestoppen i skyting og skiskyting, og ikke minst i oppdrett av elghund. Han var på mange måter en perfeksjonist uten at det var et mål. Slik han var, var han synlig, likt og fikk et stort personlig kontaktnett som satte pris på han og det han bidro med og stod for. Av og til kunne han virke litt distre og i sin egen verden, men han var også sterkt tilstedeværende når det var det som gjaldt. Even var i min oppvekst flink til å involvere, lære opp og la meg og Magne Leif få prøve, og å etter hvert få være med og delta. Betydningen og minnene er i dag mange, verdifulle og svært viktige for meg. Da jeg flyttet inn i Midtstuggu med min familie, var det etter hvert Even som helrenoverte huset. Jeg husker godt hans anbefaling om tre lags i stedet for tolags vinduer, og jeg tenker på Even hver gang jeg ser på listingen i huset, for maken til perfekt listing ser jeg ikke noe annet sted. Takk Even, for den du var, det du gjorde, det du har betydd for oss alle, og alle gode minner.
Midtstuggu
17.01.2024
ErikTronvoll
En siste hilsen.
Sylvi Karin og Roger med familie